Oppgave 1

Det er en en varm dag og Muhammed er på vei til en Cafe for å få seg noe å drikke. På veien dit møter han sin gamle venn Buddha og de bestemmer seg for å slå av en prat på cafeen for å ta igjen det som har skjedd siden forrige gang de møttes.

Muhammed: Nå, Buddha, hvordan går det nå med deg?
Buddha: Jo med meg går det utmerket. Jeg har nemlig oppnådd Nirvana.
M: Nirvana? Hva er nå det?
B: Jo, du skjønner. Alle mennesker har jo en sjel, og denne sjelen flytter til ett nytt legeme når legemet den har bosatt seg i dør. Men gjennom å leve riktig og å utøve gode gjerninger vil en kunne få sjelen sin til å slå seg sammen med brahman. Da slipper man gjenfødelse og man kan leve i en opplyst tilstand resten av livet.
M: Jaha, så alt man må gjøre er å leve riktig?
B: Ja, det er viktig med meditasjon og å ha god karma. Men jeg skal ut å forkynne hvordan en kan oppnå Nirvana.
M: For et sammentreff. Jeg skal nemlig også ut å forkynne. Jeg satt og mediterte her om dagen, da engelen Gabriel kom ned og fortalte meg om Allah. Jeg skal derfor forkynne Allahs budskap.
B: Det ønsker jeg deg lykke til med gamle venn! Måtte du ha alt hell med deg!
M: Takk skal du ha. Lykke til til deg også! Måtte det ikke gå like lenge til neste gang vi ses.
B: Det har du sannelig rett i! Til neste gang gode venn!
M: Til neste gang!

Oppgave 2: Undersøkelse

Under undersøkelsen vår spurte vi en mengde mennesker om de ser på seg selv som troende, hvilken trosretning, om de kom fra religiøs familie og om de deltok på religiøse aktiviteter (kom ikke med på bildet). Under undersøkelsen så kom det frem at på studiespesialiserende så ser de fleste av jentene på seg selv som kristne. Det var like mange agnostikere blant begge kjønn og det var et nokså likt antall troende/ikke-troende. Det var en forskjell som utmerket seg, og det var hvor mange kristne mot antall muslimer blant de to kjønnene. Hos jentene var 18 av 24 kristne, mens hos guttene var det cirka like mange kristen som muslimer.

Når det kom til religiøse foreldre så var det ingen mønstre innenfor de kristne. Hos muslimer derimot så var 100% fra religiøs familie. Dette sier noe om tradisjonen for å tro står sterkere i muslimske familier enn i de kristne. Det var også en mye høyere deltagelse i religiøse aktiviteter hos de muslimske enn hos de kristne. Dette viser til den stadig vanligere trenden hos kristne med å kun gå i kirken under høytider og spesielle anledninger mens blant andre religioner, blant annet islam og katolisisme, så er religiøse aktiviteter mye mer sentralt.

(bilde av skjemaet brukt til undersøkelsen)

Oppgave 4

Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? 


"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke) 


Nei, det tror jeg ikke. Og her er hvorfor:

Man kan kanskje si at fantasy har fjernet behovet for religion noe ettersom dette gir noe å tro på. Som det nevnes i sitatet så kan Harry Potter dekke dette suget etter en leveverden som tilbyr mer enn det vi kan oppleve i hverdagen. Men jeg tror ikke dette kommer av en religiøs lengsel. Jeg vil heller si at religiøs lengsel ikke oppstår på grunn av at vi har muligheten til å la oss forsvinne inn i disse universene. Når mennesker kan lese om fiksjonelle verdener som er skrevet så godt at en nesten skulle tro de finnes, så lever man med et lite håp om at de faktisk skal gjøre det. Flere håper kanskje på at Galtvort finnes enn at himmelen gjør det. Det er et slikt ønske om at noe unaturlig faktisk skal finnes som alltid har vært der. Men mens man før i tiden hadde religion å støtte seg til så har det blitt så mange former og versjoner man kan slutte seg til at en kan bli gal. Da er kanskje et alternativt univers en kan rømme til en kanskje ikke så dum ide. Det er viktig for mennesker å tro på noe. Men jeg vil ikke gå så langt å kalle det religiøs lengsel. Den lengselen tror jeg har forsvunnet. Religion står ikke like sentralt i menneskers liv som det gjorde før, og det har ført til et tomrom som fantasy har sett sin rett til å fylle. Derfor gjør fantasy-sjangeren det så bra. Folk ser etter noe annet enn religion som kan fylle søket etter noe unaturlig.

Hvorfor tror du at mennesket har så sterkt behov for å tro? Og hva mener du kan være årsaken til at vi får så mange trosretninger? Hva gjør at den ene trosretningen er ”mer riktig” enn en annen? 

Når det kommer til dette med å tro så har mennesket alltid trengt noe å skylde på. Kanskje vil en ikke helt ta konsekvensene for noe, en vil ikke si at det er en selv som har gjort noe eller vil rett og slett at verden ikke skal være så dyster som den kan være. Da vender mennesker til tro. Denne muligheten til å vende seg til noe som kan gi mening til det man ikke selv kan forklare er ett menneskelig instinkt. Men mennesker har forskjellige behov, og her kommer trosretninger inn. Noen mennesker vil ha strenge leveregler og føyer seg etter en konservativ trosretning mens andre vil ha løse regler og blir medlem i en annen. Det ville aldri fungert med en religion for alle mennesker i verden. 

At mennesker ser på sin trosretning som mer riktig har mye med det at mennesket alltid ønsker å være den som har rett. Man vil jo ikke følge en trosretning man ikke tenker er den riktige, men siden mennesker er så forskjellige så vil ens syn på rett tro variere stort mellom mennesker. Derfor vil heller aldri en kunne bli enige om hva som er den riktige tro.

Oppgave 3: Kristendommen

Den Katolske Kirke v. De Siste Dagers Hellige

Den Katolske Kirke:

Den Katolske Kirke er en hovedkonfeksjon av kristendommen. Den Katolske Kirken har paven som sitt overhode og har sitt hovedsete i Vatikanet. Det finnes 1 196 000 000 (2010) katolikker i verden og de befinner seg over hele verden. En katolikk defineres ved en som ser på Paven som kirkens overhode. Sterkest står katolisismen i Italia og Sør-Europa. Katolisismen holder sterkt på tradisjoner og har flere ritualer de følger. Blant annet så er gudstjenesten viktig og katolikker går i kirken hver uke. Nattverden er det ritualet som står sterkest, hvor de mener mennesket får sin bit av Jesus gjennom hans blod og legeme.

Katolikkene har mottatt mye kritikk for sin tradisjon når det kommer til relikvier. Katolisismen holder andre personer utenom de tradisjonelt sett viktigste høyt og hedrer de gjennom statuer og bilder. Jomfru Maria er spesielt sett på som en hellig person i katolisismen. Den Katolske Kirken har blitt kritisert for at dette kan minne om gudsbespottelse ved at det kan virke som man tilber andre personer enn gud.

De Siste Dagers Hellige, eller Mormonene:

De Siste Dagers Hellige ble startet av Joseph Smith i 1830 etter at han hadde oversatt mormonenes bok. Mormonenes bok fant han i bakken skrevet på gullplater sammen med briller som gjorde at han kunne lese språket som boken var skrevet med. Denne boken står sammen med Bibelen svært sentralt i Mormonenes tro.

Mormonene ser på seg selv som den eneste kirke da Joseph Smith ble fortalt av Gud selv at dette var den religionen han skulle velge da han fant seg mellom den protestantiske og den katolske. Det finnes 14 millioner mormoner i verden, hvorav halvparten bor i USA. Hovedsete til Mormonene befant seg først i Palmyra, New York. Dette er hvor Joseph Smith gravde opp platene med mormonenes bok på. Grunnet sin praktisering av polygami ble mormonene fordrevet fra flere steder før de dro som pionerer over prærien og bosatte seg i det som nå er Salt Lake City, Utah.

Mormonene er kjent for sin svært konservative praktisering, hvor blant annet alkohol, tobakk og sex før ekteskap er strengt forbudt. Mormonene er svært opptatt av misjonering for å få spredt sitt budskap og alle skal misjonere i 2 år når de kommer i en alder på 18-19.

Det er noen likheter ved katolisismen og De Siste Dagers Hellige Kirke, men stort sett er de ulike.

Likhetene er at både mormonene og katolikker ser på sin kirke som den ene rett kirke og at Jesus Kristus selv har grunnlagt kirken demmes. Bortsett fra dette er det nokså ulikt. Mens mormonene er konservative og opptatt av at ting skal være enkelt har alltid den Katolske Kirke ment at de som den ene rette kirke har lov til å vise seg frem. Den Katolske Kirke har alltid vært svært rik og det kan ses klart igjen på deres kirker og andre bygg knyttet til katolisisme. Hos mormonene vil du møte enkelhet og lite utsmykking i deres møtelokaler.

Mormonene har ikke noe overhode, i motsetning til katolikkene som har Paven. Dette fører til ett mer likt forhold til Gud hos mormonene mens hos katolikkene er det biskopene og Paven som har mest makt. De ordinerte står ifølge katolisismen nærmere Gud enn de resterende religiøse.

Oppgave 4: Humanisme

"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store." - Bjørnstjerne Bjørnson

Det ligger mye i det Bjørnson sier i dette sitatet. I det humanistiske samfunnet så er det mennesket som står i sentrum. For mennesket er det ikke mye som skal til for å gjøre dagen bedre. En liten ting som ett smil eller en vennlig tjeneste kan nå langt i å redde dagen til en person. Og er ikke dette å redde verden? Det er kanskje ikke det Bjørnson tenkte, men jeg liker å tro det. For å endre en person sin dag for det bedre, det er for meg å redde verden. Ett lite steg av gangen. 

De store gjerningene spiller en viktig rolle, og det trengs at noen gjør de. Men verden består av milliarder av enkeltindivider. Hvis en god gjerning du gjør putter et smil på leppene til en som sjeldent smiler, ja da redder du verden. 

Det som er så skummelt med dette, er at det virker enda mer effektivt motsatt vei. En liten handling kan ødelegge verden til ett menneske lettere en det er å redde den. Det er derfor det er viktig å gå i seg selv og å sørge for at man endrer verden til enkeltindividene du møter i løpet av livet, og alltid riktig vei. En ting jeg lærte under oppholdet mitt i USA var at vi i Norge er et ekstremt lukket folk. Er det noe jeg ønsker så er det at man ikke er alene om man går ned gata og smiler til de man møter. Bare prøv det en gang. Mengden mennesker som får et smil på sine lepper når du ser deg med ditt er overveldende. Det er så lite som skal til. Så start med de små tingene idag og vips, i morgen våkner en person i en annerledes verden. En reddet verden.

Oppgave 3: Bildetolkning

Brahma

Dette bildet er av den hinduistiske guden Brahma. Bilder som dette brukes ofte som erstatning for statuer og alter hvis husholdningen ikke har plass til det. Bildet viser Brahma med fire ansikter, som viser til de fire himmelretningene. Bakgrunnen er blå mens Brahma sitter på noe som kan forestille skyer. Dette gir forbindelser med himmelen og er med på å forsterke budskapet om de fire himmelretningene, som Brahma er hersker over.

Brahma spiller liten rolle i Hinduismen. Han er skaperguden, men det er så og si alt han står for. Bildet understreker dette ved at det er lite handling i bildet. Brahma sitter bare og venter på at det skal bli tid for å skape verden på nytt. Øverst i høyre hjørne kan det være at det skal være en lotusblomst, som er symbolikk på at verden skal skapes på nytt. Brahma sitter bare å venter på beskjed. Det er ett veldig fredelig bilde, og det er ingen ting mer enn det trenger å være. Bildet kan nesten karakteriseres som kjedelig. 

Oppgave 2: Filosofi

A.

Hvordan tror du Konfutse blir oppfattet av det kommunistiske Kina? Hva ved hans filosofi vil oppfattes som en trussel for makthaverne, og hva vil være en støtte for dem?

Konfutse og hans tanker blir godt mottatt av det kommunistiske Kina idag. Hans idealer om hierarkiet og respekt for autoriteter er dypt respektert hos det kinesiske folk og hjelper det totalitære kommunistiske styresettet man finner i Kina idag, innført av Mao Zedong i sin tid.

 Dagens styre liker flere verdier i Konfutse sin filosofi, blant annet dette med respekt for autoriteter og hierarkiet. Alikevel så er det deler av ideologien hans de strider imot. Konfutse var opptatt av at befolkningen skulle stille seg bak lederne, siden de var utpekt som de beste til å lede. Som følge av denne tankegangen var det viktig at lederne valgte den som kunne lede best som sin arvtager, ikke la det gå automatisk til familie. Dette er noe kinesiske ledere ikke ønsker og strider derfor imot Konfutse sine idealer. Siden Konfutse sine ideer preger kinesisk filosofi så enormt kan dette derfor skape uro blant befolkningen hvis lederne velger en i familien til å arve stillingen istedet for å finne den som vil gjøre den beste jobben.

B.

Mahatma Gandhi er verdens mest kjente forkjemper av ikkevold. Måten han gikk foran som eksempel for toleranse og fred hadde en voldsomt mye større effekt enn hva protestene hans ville fått hvis han hadde gått til kamp med vold. Gandhi har vært ett forbilde for en rekke viktige mennesker. 

Barack Obama:  Obama er en person som har vist interesse for å trekke USA ut av midt-østen og også vært konsekvent på å ikke gå ut i noen ny krig. Obama fikk Nobels fredspris i 2008, kanskje noe tidlig, men han har gjort seg fortjent til det. Obama har selv sagt at Gandhi har vært et forbilde for han og prøver å kjempe de samme kampene for ikkevold som Gandhi gjorde. Og i ett så volds-glad land som USA er det ikke lett!

Andre mennesker som Gandhi har inspirert er blant annet Martin Luther King jr. og Nelson Mandela. Dette er to mennesker som kjempet med ikkevold og med enormt mot. Alle disse menneskene jeg har nevnt, spesielt Gandhi, viste en overbevisende tro på saken sin. Det er denne troen som er så spesiell. Man må ha den troen for å kunne gjøre noe likt det Gandhi gjorde. Den troen finner du ikke i mange mennesker, og det er det som gjør at Gandhi vil bli husket for alltid.

Oppgave 1: Drøfting

 Er religion årsaken til alt vondt i verden?

 Det har hendt mye vondt gjennom historien som har vært begrunnet med religiøs hensikt. Men det som er viktig å huske med disse hendelsene er at det alltid har vært tolkninger av religion som har ført til de. Kanskje enda viktigere er det at det har skjedd med alle religioner.

 Det at slike hendelser har skjedd i navnet av alle religioner, er viktig å huske i dagens samfunn, hvor fingeren ofte blir rettet mot Islam for å være en fiendtlig religion. Går man tilbake ca. 1000 år så var det de kristne som utgjorde terror i fremmede land i religionen sitt navn. Korsfarerne tolket bibelen på en måte som rettferdigjorde korstogene. På samme måte som ekstremister blant muslimene tolker Koranen på en måte som rettferdiggjør selvmord og terrorisme.

 Men gir det grunn til å si at religion er årsaken til alt vondt i verden? Nei. Jeg vil heller si at religion er en unnskyldning for mye vondt i verden. Alle verdens religioner oppfordrer til fred og vennskap. Derfor er det ikke en riktig påstand i mine øyne at religion er årsaken til alt vondt.

 Mennesker er årsaken til alt vondt i verden. Religion har bare blitt syndebukken.