Oppgave 4

Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? 


"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke) 


Nei, det tror jeg ikke. Og her er hvorfor:

Man kan kanskje si at fantasy har fjernet behovet for religion noe ettersom dette gir noe å tro på. Som det nevnes i sitatet så kan Harry Potter dekke dette suget etter en leveverden som tilbyr mer enn det vi kan oppleve i hverdagen. Men jeg tror ikke dette kommer av en religiøs lengsel. Jeg vil heller si at religiøs lengsel ikke oppstår på grunn av at vi har muligheten til å la oss forsvinne inn i disse universene. Når mennesker kan lese om fiksjonelle verdener som er skrevet så godt at en nesten skulle tro de finnes, så lever man med et lite håp om at de faktisk skal gjøre det. Flere håper kanskje på at Galtvort finnes enn at himmelen gjør det. Det er et slikt ønske om at noe unaturlig faktisk skal finnes som alltid har vært der. Men mens man før i tiden hadde religion å støtte seg til så har det blitt så mange former og versjoner man kan slutte seg til at en kan bli gal. Da er kanskje et alternativt univers en kan rømme til en kanskje ikke så dum ide. Det er viktig for mennesker å tro på noe. Men jeg vil ikke gå så langt å kalle det religiøs lengsel. Den lengselen tror jeg har forsvunnet. Religion står ikke like sentralt i menneskers liv som det gjorde før, og det har ført til et tomrom som fantasy har sett sin rett til å fylle. Derfor gjør fantasy-sjangeren det så bra. Folk ser etter noe annet enn religion som kan fylle søket etter noe unaturlig.

Hvorfor tror du at mennesket har så sterkt behov for å tro? Og hva mener du kan være årsaken til at vi får så mange trosretninger? Hva gjør at den ene trosretningen er ”mer riktig” enn en annen? 

Når det kommer til dette med å tro så har mennesket alltid trengt noe å skylde på. Kanskje vil en ikke helt ta konsekvensene for noe, en vil ikke si at det er en selv som har gjort noe eller vil rett og slett at verden ikke skal være så dyster som den kan være. Da vender mennesker til tro. Denne muligheten til å vende seg til noe som kan gi mening til det man ikke selv kan forklare er ett menneskelig instinkt. Men mennesker har forskjellige behov, og her kommer trosretninger inn. Noen mennesker vil ha strenge leveregler og føyer seg etter en konservativ trosretning mens andre vil ha løse regler og blir medlem i en annen. Det ville aldri fungert med en religion for alle mennesker i verden. 

At mennesker ser på sin trosretning som mer riktig har mye med det at mennesket alltid ønsker å være den som har rett. Man vil jo ikke følge en trosretning man ikke tenker er den riktige, men siden mennesker er så forskjellige så vil ens syn på rett tro variere stort mellom mennesker. Derfor vil heller aldri en kunne bli enige om hva som er den riktige tro.