Oppgave 1

Det er en en varm dag og Muhammed er på vei til en Cafe for å få seg noe å drikke. På veien dit møter han sin gamle venn Buddha og de bestemmer seg for å slå av en prat på cafeen for å ta igjen det som har skjedd siden forrige gang de møttes.

Muhammed: Nå, Buddha, hvordan går det nå med deg?
Buddha: Jo med meg går det utmerket. Jeg har nemlig oppnådd Nirvana.
M: Nirvana? Hva er nå det?
B: Jo, du skjønner. Alle mennesker har jo en sjel, og denne sjelen flytter til ett nytt legeme når legemet den har bosatt seg i dør. Men gjennom å leve riktig og å utøve gode gjerninger vil en kunne få sjelen sin til å slå seg sammen med brahman. Da slipper man gjenfødelse og man kan leve i en opplyst tilstand resten av livet.
M: Jaha, så alt man må gjøre er å leve riktig?
B: Ja, det er viktig med meditasjon og å ha god karma. Men jeg skal ut å forkynne hvordan en kan oppnå Nirvana.
M: For et sammentreff. Jeg skal nemlig også ut å forkynne. Jeg satt og mediterte her om dagen, da engelen Gabriel kom ned og fortalte meg om Allah. Jeg skal derfor forkynne Allahs budskap.
B: Det ønsker jeg deg lykke til med gamle venn! Måtte du ha alt hell med deg!
M: Takk skal du ha. Lykke til til deg også! Måtte det ikke gå like lenge til neste gang vi ses.
B: Det har du sannelig rett i! Til neste gang gode venn!
M: Til neste gang!

Oppgave 2: Undersøkelse

Under undersøkelsen vår spurte vi en mengde mennesker om de ser på seg selv som troende, hvilken trosretning, om de kom fra religiøs familie og om de deltok på religiøse aktiviteter (kom ikke med på bildet). Under undersøkelsen så kom det frem at på studiespesialiserende så ser de fleste av jentene på seg selv som kristne. Det var like mange agnostikere blant begge kjønn og det var et nokså likt antall troende/ikke-troende. Det var en forskjell som utmerket seg, og det var hvor mange kristne mot antall muslimer blant de to kjønnene. Hos jentene var 18 av 24 kristne, mens hos guttene var det cirka like mange kristen som muslimer.

Når det kom til religiøse foreldre så var det ingen mønstre innenfor de kristne. Hos muslimer derimot så var 100% fra religiøs familie. Dette sier noe om tradisjonen for å tro står sterkere i muslimske familier enn i de kristne. Det var også en mye høyere deltagelse i religiøse aktiviteter hos de muslimske enn hos de kristne. Dette viser til den stadig vanligere trenden hos kristne med å kun gå i kirken under høytider og spesielle anledninger mens blant andre religioner, blant annet islam og katolisisme, så er religiøse aktiviteter mye mer sentralt.

(bilde av skjemaet brukt til undersøkelsen)

Oppgave 4

Kan interessen for fantasy i litteratur, film og dataspill tolkes som uttrykk for religiøs lengsel i vår tid? 


"Et tiltakende antall mennesker opplever ikke modernitetens endimensjonaleverden som tilfredstillende. Det er et sug etter leveverdener som tilbyr noe mer, etter en spirituell dimensjon i livet. Å konsumere Harry Potter er én måte å dekke dette suget på." (I.B. Neumann: "Religionen vendertilbake" Kronikk i Dagbladet 20.01.07, Tro og Tanke) 


Nei, det tror jeg ikke. Og her er hvorfor:

Man kan kanskje si at fantasy har fjernet behovet for religion noe ettersom dette gir noe å tro på. Som det nevnes i sitatet så kan Harry Potter dekke dette suget etter en leveverden som tilbyr mer enn det vi kan oppleve i hverdagen. Men jeg tror ikke dette kommer av en religiøs lengsel. Jeg vil heller si at religiøs lengsel ikke oppstår på grunn av at vi har muligheten til å la oss forsvinne inn i disse universene. Når mennesker kan lese om fiksjonelle verdener som er skrevet så godt at en nesten skulle tro de finnes, så lever man med et lite håp om at de faktisk skal gjøre det. Flere håper kanskje på at Galtvort finnes enn at himmelen gjør det. Det er et slikt ønske om at noe unaturlig faktisk skal finnes som alltid har vært der. Men mens man før i tiden hadde religion å støtte seg til så har det blitt så mange former og versjoner man kan slutte seg til at en kan bli gal. Da er kanskje et alternativt univers en kan rømme til en kanskje ikke så dum ide. Det er viktig for mennesker å tro på noe. Men jeg vil ikke gå så langt å kalle det religiøs lengsel. Den lengselen tror jeg har forsvunnet. Religion står ikke like sentralt i menneskers liv som det gjorde før, og det har ført til et tomrom som fantasy har sett sin rett til å fylle. Derfor gjør fantasy-sjangeren det så bra. Folk ser etter noe annet enn religion som kan fylle søket etter noe unaturlig.

Hvorfor tror du at mennesket har så sterkt behov for å tro? Og hva mener du kan være årsaken til at vi får så mange trosretninger? Hva gjør at den ene trosretningen er ”mer riktig” enn en annen? 

Når det kommer til dette med å tro så har mennesket alltid trengt noe å skylde på. Kanskje vil en ikke helt ta konsekvensene for noe, en vil ikke si at det er en selv som har gjort noe eller vil rett og slett at verden ikke skal være så dyster som den kan være. Da vender mennesker til tro. Denne muligheten til å vende seg til noe som kan gi mening til det man ikke selv kan forklare er ett menneskelig instinkt. Men mennesker har forskjellige behov, og her kommer trosretninger inn. Noen mennesker vil ha strenge leveregler og føyer seg etter en konservativ trosretning mens andre vil ha løse regler og blir medlem i en annen. Det ville aldri fungert med en religion for alle mennesker i verden. 

At mennesker ser på sin trosretning som mer riktig har mye med det at mennesket alltid ønsker å være den som har rett. Man vil jo ikke følge en trosretning man ikke tenker er den riktige, men siden mennesker er så forskjellige så vil ens syn på rett tro variere stort mellom mennesker. Derfor vil heller aldri en kunne bli enige om hva som er den riktige tro.

Oppgave 3: Kristendommen

Den Katolske Kirke v. De Siste Dagers Hellige

Den Katolske Kirke:

Den Katolske Kirke er en hovedkonfeksjon av kristendommen. Den Katolske Kirken har paven som sitt overhode og har sitt hovedsete i Vatikanet. Det finnes 1 196 000 000 (2010) katolikker i verden og de befinner seg over hele verden. En katolikk defineres ved en som ser på Paven som kirkens overhode. Sterkest står katolisismen i Italia og Sør-Europa. Katolisismen holder sterkt på tradisjoner og har flere ritualer de følger. Blant annet så er gudstjenesten viktig og katolikker går i kirken hver uke. Nattverden er det ritualet som står sterkest, hvor de mener mennesket får sin bit av Jesus gjennom hans blod og legeme.

Katolikkene har mottatt mye kritikk for sin tradisjon når det kommer til relikvier. Katolisismen holder andre personer utenom de tradisjonelt sett viktigste høyt og hedrer de gjennom statuer og bilder. Jomfru Maria er spesielt sett på som en hellig person i katolisismen. Den Katolske Kirken har blitt kritisert for at dette kan minne om gudsbespottelse ved at det kan virke som man tilber andre personer enn gud.

De Siste Dagers Hellige, eller Mormonene:

De Siste Dagers Hellige ble startet av Joseph Smith i 1830 etter at han hadde oversatt mormonenes bok. Mormonenes bok fant han i bakken skrevet på gullplater sammen med briller som gjorde at han kunne lese språket som boken var skrevet med. Denne boken står sammen med Bibelen svært sentralt i Mormonenes tro.

Mormonene ser på seg selv som den eneste kirke da Joseph Smith ble fortalt av Gud selv at dette var den religionen han skulle velge da han fant seg mellom den protestantiske og den katolske. Det finnes 14 millioner mormoner i verden, hvorav halvparten bor i USA. Hovedsete til Mormonene befant seg først i Palmyra, New York. Dette er hvor Joseph Smith gravde opp platene med mormonenes bok på. Grunnet sin praktisering av polygami ble mormonene fordrevet fra flere steder før de dro som pionerer over prærien og bosatte seg i det som nå er Salt Lake City, Utah.

Mormonene er kjent for sin svært konservative praktisering, hvor blant annet alkohol, tobakk og sex før ekteskap er strengt forbudt. Mormonene er svært opptatt av misjonering for å få spredt sitt budskap og alle skal misjonere i 2 år når de kommer i en alder på 18-19.

Det er noen likheter ved katolisismen og De Siste Dagers Hellige Kirke, men stort sett er de ulike.

Likhetene er at både mormonene og katolikker ser på sin kirke som den ene rett kirke og at Jesus Kristus selv har grunnlagt kirken demmes. Bortsett fra dette er det nokså ulikt. Mens mormonene er konservative og opptatt av at ting skal være enkelt har alltid den Katolske Kirke ment at de som den ene rette kirke har lov til å vise seg frem. Den Katolske Kirke har alltid vært svært rik og det kan ses klart igjen på deres kirker og andre bygg knyttet til katolisisme. Hos mormonene vil du møte enkelhet og lite utsmykking i deres møtelokaler.

Mormonene har ikke noe overhode, i motsetning til katolikkene som har Paven. Dette fører til ett mer likt forhold til Gud hos mormonene mens hos katolikkene er det biskopene og Paven som har mest makt. De ordinerte står ifølge katolisismen nærmere Gud enn de resterende religiøse.